11 dager igjen
Det føles ikke som en trøst at nærmere halvparten stryker på teori-delen av WSET nivå 3. Utdanningen tar ikke for seg vinprodusenter og vinparring til mat, så derfor blir det litt stille fra meg.
Så når jeg likevel ofrer såre fingertupper her, er det for å omsette litt av det jeg faktisk prøver å lære: hva avslører etiketten om innholdet?
En venn av meg er veldig glad i viner fra produsenten Marine Layer. Når jeg spør om hvorfor han liker disse vinene, så svarer han «vet ikke».
Så her får du ei litta analyse.
Marine Layer Sonoma Coast Lyra Pinot Noir (15468701)
Marine Layer Sonoma Coast Aries Chardonnay (15468501)
Sonoma Coast er en vinregion som strekker seg som en pølse langs kysten av nord-California, før den bikker inn i landet og når San Pablo-bukten. Selv om dette er et solrikt område, bidrar iskalde havstrømmer fra nord til å kjøle ned vinmarkene – altså det motsatte av Golfstrømmen. De kalde vindene treffer en fjellkjede som ligger langs med kysten – og det er her vinmarkene ligger. Dette er et kjølig område, der man finne de beste vinmarkene vendt mot sør for å absorbere mest mulig sol – som norske sydenturister. Markene finner du mellom havnivå og opp til 350 meter. Dermed har vi perfekte modningsforhold for druevariantene Pinot Noir (rød diva-drue) og Chardonnay (hvem liker ikke chardo liksom?).
Polet beskriver Pinot Noir-en fra Marine Layer med «Aroma av kirsebær og mineraler. Frisk, bærpreg med god tekstur og struktur. Lang.» Denne vinen er lagret littegrann på nye eikefat. Det vil si at man kan sikkert også kjenne litt søt krydder (vanilje, nellik eller muskat), brent treverk og røyk. Det kjølige klimaet fører til friskere (syrligere) aromaer, så tenk moreller, rips og bringebær. Mulig du også vil kjenne noe jord, skogbunn eller litt salt-aktig mineralitet – litt som i Farris. Denne kan lagres og vil utvikle dufter og smaker av (mer) skogbunn og sopp.
Pinot Noir dyrkes i nesten hele vin-verden der klimaet er kjølig eller moderat (årsgjennomsnitt under 18,5°C). Den lages i mange stiler fra friske, fruktige og lette, til komplekse viner med jord-preg. Hvis man liker akkurat denne Pinot Noir-stilen, så prøv ut andre produsenter fra Sonoma Coast, Russian River eller Anderson Valley. I samme prisklasse kan jeg anbefale Hirsch, Scherrer, Rhys eller Anthill. Tør du gå opp en prisklasse er det Williams Selyem og Cobb som gjelder – i tillegg til Hirsch.
Chardonnay-en beskriver Polet som «Rik, duft av moden sitrus, flint og fattoner. Smak av sitrus, epler med fedme, fatpreg, lang konsentrert avslutning.» Denne har altså også hilst litt på nye eikefat, Det vil gi de samme aromaene som jeg nevnte over, men tipper at du vil kjenne litt ristet brød også. Det siste kan også komme av at vinen har hygget seg litt med bermen – altså døde gjærceller. I kjølige klimaer (som Sonoma Coast) vil Chadonnay kunne gi dufter og smaker av grønne frukter (grønne epler) og sitrus (sitron).
Chardonnay er også en drue som dyrkes over alt, og i mange stiler. I samme prisklasse og fra Sonoma Coast, Russian River eller Anderson Valley, anbefaler jeg å se etter Flowers eller Anthill. I en høyere prisklasse finner du Hirsch og Cobb.
Du kjenner kanskje andre (og bedre?) produsenter, men det er disse jeg kjenner best. Som sagt – jeg studerer ikke for å bli en produsent-ekspert. Hvis du synes prisen er litt stiv, så er det fordi California de siste årene rett og slett har økt kvaliteten betraktelig, og konkurrerer nå med Burgund.
Hvis du liker Pinot Noir og Chardonnay, så produseres det kvalitetsviner på disse druene andre steder – og til hyggeligere pris. Sjekk ut Baden (Tyskland) og Walker Bay (Sør-Afrika) for Spätburgunder/Pinot Noir. Knallviner laget på begge druene finner du i New Zealand, Australia og Casablanca (Chile).